Fiskeslag

Sesong:  Hele året.
Størrelse:  Opptil 200 cm og 79 kg.
Breiflabb var inntil for noen få år siden en fisk som selv profesjonelle fiskere kastet i sjøen. Grunnen til dette var kort og godt at utseendet til breiflabben er fryktinngrytende. Det store hodet utgjør nesten halvparten av den totale lengden. I likhet med torsken finnes den fra fjære og ned til 600 meters dyp. Stort sett så befinner imidlertid fisken seg på dypt vann. I gytingsperioden om våren kan den vandre helt ned til 2 500 meter.
Den tidligere ufisken er nå blitt et av de beste kulinariske matfiskene i Norge og egner seg veldig godt både til kokte og stekte retter.

Kveita er den største flyndrefisken og blir omtalt som dronningen i fiskeverdenen. Ungfisk finnes på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis befinner seg på dybder på mellom 300 - 2 000 meter. Vi gjør oppmerksom på at kveita er en art som er svært følsom for beskatning og er sent kjønnsmoden. For å sikre fremtidig bestand bør vi alle ta ansvar ved å unngå fiske av småyngel og unge kveiter. Dette er også regulert ved lov av det norske fiskeridepartement som har regler om minstemål og begrenset maskevidde på garn, trål og andre fiskeredskaper.

Som matfisk er kveite svært anvendelig og kan stekes, kokes og grilles. Den har et hvitt og delikat kjøtt og er en matfisk for de store anledninger.

Sesong:  Hele året.
Størrelse:  Opptil 180 cm.
Opphavet til navnet har den naturligvis fått pga sin langstrakte kropp. Fisken forekommer på 60 - 1000 m dyp, men er vanligst på 300 - 400 m. Det er som regel bare ungfisk som finnes på dybder under 100 m. Lange er nok en god matfisk fra vårt rikholdige spiskammer. Den har et hvitt, smakfullt kjøtt og smaken kan minne litt om torsk.

Sesong:  Hele året.
Størrelse:  Opptil 130 cm.
Lyr er relativt lik seien i utseende, men har et mer utpreget underbitt. I tillegg har lyren en mørk og buet sidelinje, mens denne er lys og nesten rett hos seien. Lyren lever i de såkalte frie vannmassene (pelagisk) ned til 200 m dyp. Lyren liker seg stort sett langs kysten, men vandrer lenger ut på dypere vann om vinteren. Lyr er godt egnet til hverdagskost.

Sesong:  April-november.
Størrelse:  Opptil 66 cm, sjelden over 40 cm.
Makrellen er en frittsvømmende (pelagisk) hurtigsvømmende fisk som om sommeren og utover høsten opptrer i store stimer ute i Skagerrak. Makrellfiske er spesielt ettersom man blir nødt til å finne stimen for å få fisk. Kort og godt betyr dette at man får fisk eller ingen ting. Harpe er ypperlig redskap for makrellfiske og vi anbefaler at man kjører båt i sakte fart mens man fisker. Makrell er en svært populær matfisk i Norge og omsettes som fersk og frossen filet og hel fisk. I norske butikker vil du også se at det er svært mange produkter av makrell, blant annet varmrøykt, kaldrøykt og pepperrøykt makrell. I tillegg finnes det flere varianter av hermetisk makrell og påleggsmakrell i tomat. Fersk makrell kan stekes, kokes, grilles og stekt makrell med rømmesaus er et meget godt tips.

Sesong:  Hele året.
Størrelse:  Opptil 120 cm.
Den norske seibestanden består av 2 ulike stammer - nord og sør for 62˚ N.  Begge bestandene holder seg på et stabilt godt nivå. Sei forekommer både pelagisk og som bunnfisk, fra 0 - 300 m dyp. Seien er en stimfisk som kan samle seg i store mengder der det er godt med mat. Fisken egner seg også godt til fiskemat og kan stekes, grilles og kokes.

Sesong:  Hele året.
Størrelse:  Opptil 120 cm.
Steinbiten ser i likhet med breiflabben ut som en urfisk som har eksistert siden dinosaurene gikk rundt på jordkloden. Begrepet som sier man er hva man eter er absolutt tilfelle her hvor kjevepartiet er en naturlig tilpasning til steinbitens meny, som består av kråkeboller, muslinger, snegler og krabber. I likhet med breiflabben har også denne fisken utviklet seg fra en ufisk til en ettertraktet kulinarisk godbit.

Kysttorsk: Hele året.
Størrelse: Opptil 150 cm.
Torsk er en av de vanligste av våre saltvannsfisker. Torsken er hovedsakelig utbredt i Nord-Atlanteren og det er to hovedtyper; vandrende, oseanisk torsk og den stasjonære kysttorsken. Kysttorsken som du finner i nærheten av Skottevik er en utpreget bunnfisk som finnes helt fra fjæra og ned til ca. 600 m.
Torsken er en veldig velsmakende matfisk og er i likhet med laksen selve bærebjelken i norsk fiskeeeksport. "Bacalao" i Portugal hadde neppe vært det samme uten kvaliteten på norsk torsk.

I kroppsformen minner brosmen litt om lange, men den er mer lubben og har dessuten bare én sammenhengende ryggfinne. Brosmen forekommer på mellom 50 - 1 000 meters dyp, men er vanligst mellom 200-500 meter. Brosme har et fast fiskekjøtt og kan minne litt om hummer. Veldig god matfisk.