Vrak
MS Seattle
MS Seattle gikk ned i Korsvikfjorden
under den tyske invasjonen Weserubung 9. april 1940. Skipet var på
vei inn til Kristiansand da hun kom i kryssild mellom den tyske
krysseren Karlsruhe og Odderøya fort, og de norske styrkene trodde
at dette var et forsyningsfartøy som støttet de tyske styrkene og
begynte å skyte på skipet med sine 150 mm kanoner. Seattle tok i
løpet av få minutter fyr etter flere treff fra fortet, og
mannskapet gikk til slutt fra borde og ble tatt til fange av de
norske styrkene hvor de satt i fangenskap frem til 10. april. I
mellomtiden fortsatte skipet å brenne i flere dager før hun drev
over fjorden og sank i dypet ved Dvergsnestangen rundt den 13.
april. Vraket av Seattle ble lokalisert av Erling Skjold/ NSA i
1988, og er blitt et meget populært dykkemål i Norge. Men det har
også vært en del dødsfall under sportsdykking på vraket gjennom
årene, så populariteten er noe slitt hos de lokale myndigheter.
Skipet hviler i dag på en dybde av tyve til sytti meter godt
intakt, og du må ha båt for å komme ut til vrakstedet. To bøyer
ligger på line ned til vraket, et på 22 meter og et på 42 meter.
Det 140 meter lange skipet ender på ca. 70 meter. Dette er ikke et
vrak for nybegynnere. Vi arrangerer dagsturer til MS Seattle. Etter
det første dykket på vraket går vi til en brygge i nærheten for
overflate-tid og inntar der en lunsj i minimum 1 time før vi drar
tilbake for dagens andre dykk.
Wasserflugzeug Dornier DO-24
Utenfor flyplassen på
Kjevik nord for Kristiansand, kan et vrak av en tysk Dornier 24
ses. Dette flyet skal ha sunket under den andre verdenskrig den 22.
april 1945 etter å ha blitt skadet i kamp mot et britisk Mosquito
fly. Vraket av denne Do 24 hviler førti meter fra land på en dybde
av tretti meter, som mange trodde var en Dornier 18 i ganske mange
år. Nesepartiet og høyre vinge er fortsatt i god stand, men hale og
venstre vinge er revet av og brutt ned. I cockpiten kan man
fortsatt se instrumentering og styre kontroller. Vrakstedet kan
lett nås fra land ved å kjøre mot den militære terminalen på
Kjevik, og ta veien ned til høyre mot vannet like ved denne
terminalen. Vraket hviler rett utenfor bryggekanten, nærmere seksti
meter fra land, og normalt merket med en bøye. Ved å følge denne
bøyen ned i dypet, kommer man rett ned til venstre vinge på tyve
meter, og cockpiten på en dybde av ca. tretti meter. Bakre del av
flyet er temmelig ødelagt, men cockpit og fremre del er fortsatt i
temmelig god stand. Lett sted å finne og å parkere.
Mosel V-1605
Den tyske vaktbåten V-1605 ble bygget i Wesermünde i 1937
som en tråler for Hans Kunkel med navnet Mosel, men ble straks
rekvirert av Kriegsmarine i september 1939 og satt inn i 19.
minesveiperflotilje i Kiel. Mosel fikk nå militært mannskap og
bestykning, og navnet M-1903. Første større oppdrag for den
tidligere tråleren ble i april 1940 og invasjonen av Norge. I disse
dagene fikk Mosel mer enn nok å henge fingrene i, og deltok i
bergingen av krysseren Lützow og redningsarbeidet etter tapet av
M-110 Foch & Hubert i Oslofjorden. I 1943 ble Mosel overført
til 16. Vorpostflotilje i Fredrikshavn med navnet V-1605. Oppgavene
til denne flotiljen var eskortering av konvoier og handelsskip, og
Mosel ble armert med mye luftvernkanoner og synkeminer til
oppgaven. Den 15. oktober 1944 ble Mosel beordret til eskortering
av Nachsubtanker Norwegen 15 mellom Kristiansand og Arendal.
Samtidig med dette letter 27 fly av typen Beaufighter og 17
Mosquitos fra 144 og 404 skvadron (Banff Strike Wing) i Skottland
for å angripe mulige skipsmål mellom Danmark og Norge. På
ettermiddagen oppdager flyene Mosel og Inger Johanne, og innleder
angrepet. Mosel åpner ild med sin tunge 88mm luftvernkanon, og kort
tid etter følger lyden av ilden også fra de andre 37mm og 20mm
luftvernkanoner ombord. I løpet minutter eksploderer bokstavelig
talt tankskipet Inger Johanne som er lastet med petroleum, og også
Mosel blir sterkt skadet av ilden fra 20mm granatene som treffer
skroget og kjelerommet. Mosel kjemper videre, og når flyene
avbryter angrepet klokken 15:37 brenner skipet fra baug til akter.
Klokken 15:40 forsvinner Mosel i dypet, og den lille konvoien hadde
opphørt å eksistere. Under angrepet omkom 21 personer ombord på
Mosel. Vraket av Mosel ble funnet sommeren 2001 på femti meters dyp
i relativt god stand. Vraket hviler på kjølen med en lett slagside,
og fortsatt kan man se luftvernkanoner og andre detaljer fra
krigens dager. Bjarte og Siri Skar som fant vraket av Mosel på
sommeren 2001, ønsker å holde posisjonen til vraket "hemmelig" for
å unngå plyndring.
MS Tom B.
Den engelske frakteren er ca. 80 meter lang, og
sank 11.09.1958. Dykking på stedet er veldig væravhengig. På 25
meter kan man få et godt overblikk over vraket.
MS Gudrun
Den 80 meter lange tyske frakteren "Gudrun" ble sunket i
1944. Dykking på "Gudrun" krever en dagstur, da vi kjører i
2,5 - 3 timer i bil til Flekkefjord hvor vraket ligger. Det er et
stykke å svømme i overflaten for å nå ut til bøyen som leder ned
til vraket. Følger man linen ned kommer man til baugen av skipet på
ca. 25 meter. Maximum dybde her er 43 meter. "Gudrun" er et av
Norges vakreste vrak og er definitivt verdt turen.
Flere vrak
Der finnes visse gamle skipsvrak av tre i vikene rundt
Skottevig. Ett ligger på revet direkte foran anlegget/
dykkesenteret og bare ti minutter unna ligger et gammelt seilskip.
Du kan gjenkjenne det gamle treverket og gamle kanoner. Enda et
gammelt vrak ligger nær Korsvik på 12-15 meters dyp.

